Hvor stor rolle hadde egentlig sosiale medier i angrepet på den Amerikanske kongressen 6. januar 2021?
Hvor stor rolle hadde egentlig sosiale medier i angrepet på den Amerikanske kongressen 6. januar 2021?

Hvor stor rolle hadde egentlig sosiale medier i angrepet på den Amerikanske kongressen 6. januar 2021?

Hvor stor rolle hadde egentlig sosiale medier i angrepet på den Amerikanske kongressen 6. januar 2021?

Det er ikke til å komme bort fra at sosiale medier og digitale plattformer spiller en viktig rolle, både i livene våre og i samfunnet for øvrig. Statistikk viser at fler og fler bruker mer tid på sosiale medier enn noen gang før, og at det i stor grad har endret måten vi kommuniserer med omverdenen på. I dette innlegget vil jeg ta for meg hvilken rolle sosiale medier og digitale plattformer hadde i forbindelse med angrepet på den Amerikanske kongressen 6. januar 2021. 

Trump sin twitterhistorie

Donald Trump sin twitterhistorikk er lang. Så tidlig som 4.Mai 2009 delte Trump sin første twitter-melding. Den gang var han “kun” en realitystjerne, og meldingen var en uskyldig promotering av at Trump skulle gjeste talkshowet til David Letterman. Den gang tvitret han i gjennomsnitt 0,2 ganger om dagen, noe som skulle vise seg å øke betraktelig i årene fremover. Trump var nemlig tidlig ute med å forstå hvilken kraft som lå i Twitter, og utnyttet dette til det fulle. Twitter ble derfor raskt Trump sitt verktøy for å presentere politikk, utfordre motstandere, fornærme fiender, rose allierte (og seg selv) og spre desinformasjon til det amerikanske folk. Etter 12 år og over 50 000 tweets ble han i Januar 2021 permanent utestengt fra Twitter for meldingene han postet under og etter stormingen av kongressen. 

Bakgrunnsinformasjon om angrepet på den Amerikanske kongressen, 6. Januar 2021

Etter det ble kjent at Donald Trump tapte mot Joe Biden i det amerikanske presidentvalget, startet Trump en ukesvis lang kamp om å få endret valgresultatet. I den forbindelse kom han med flere oppfordringer til sin følgerbase på Twitter om å møte opp i Washington DC 6.Januar 2021. Selv om Trump riktignok ikke kom med en direkte oppfordring om å storme kongressen, er det flere, deriblant det republikanske kongressmedlemmet Liz Cheney som mente at det var Trump som “tente ilden” blant demonstrantene. 

I dagene før oppfordret nemlig Trump sine tilhengere til å møte opp i hovedstaden gjentatte ganger. I tillegg holdt han en tale 10 minutter før angrepet, der han igjen oppfordret sine støttespillere til å marsjere mot kongressen. Under kan du se en samling av noe av det han la ut.

Trump sine twittermeldinger før angrepet på kongressen 6.januar 2021
Skjermdump fra NRK artikkel

Demonstrantene brukte jernstenger og andre våpen under stormingen, deriblant til å kjempe mot politiet. Det ble også funnet to rørbomber i bygget. Stormingen av kongressen førte til 50 skadde og at fem menneskeliv gikk tapt.

Sosiale mediers rolle i angrepet

Sosiale medier har gjort det mulig å spre budskap til flere mennesker enn en kan tenke seg på kort tid. Informasjon spres på kryss og tvers, og det i en rekordfart. Det er ikke lenger slik at det kun er de store tradisjonelle massemediene som når ut til et stort antall mennesker. I dag kan nemlig både du og jeg som enkeltpersoner nå ut til like mange eller enda fler og på kortere tid.

Med sine 88 millioner følgere på Twitter hadde Donald Trump en enorm rekkevidde og en stor innflytelsesmakt. Følgerbasen hans bestod av et stort antall lojale følgere. Disse delte hans politiske syn, samt hans holdninger og meninger. Gjennom sosiale medier både favoriserte og delte disse følgerne Trump sine budskap til sin følgerbase igjen, noe som skapte en viral effekt. På kort tid var budskapet delt rundt om i hele USA, og mange kjente på følelser om at de måtte ty til handling. Resultatet ble som sagt, en storming av kongressen. I ettertid kan en stille seg spørsmålet om hvorvidt et opprør ville funnet sted i en verden uten sosiale medier, eller om Trump bare ikke hadde postet disse innleggene?.

Filterbobler og ekkokamre

Tidligere har jeg skrevet et innlegg om filterbobler og ekkokamre og hvordan dette kan ha vært med å påvirke USA´s presidentvalg i 2016. Filterbobler defineres av SNL som “en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på internett”. Filterbobler oppstår som et resultat av algoritmenes filtrering av informasjon basert på informasjon om brukeren. I praksis betyr dette at vi lever i en verden der Internett viser oss det de tror vi vil se, og ikke nødvendigvis hva vi burde se.

Begrepet “ekkokammer” blir derimot brukt i situasjoner der informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe (Linstad og Tørdal 2017). Litt enklere forklart er et ekkokammer som et digitalt rom som bekrefter det samme som man selv mener. Vi mennesker har en tendens til å oppsøke personer med samme meninger og holdninger som oss selv, noe som fører til at meningene våres sjeldent blir utfordret. Potensielt kan dette gi oss et skjevt syn på virkeligheten. Kanskje kan dette forklare hvorfor Trump hadde så utrolig mange lojale følgere?

På Twitter delte Trump artikler og budskap som utelukknede samsvarte med hans politiske syn. I tillegg fulgte han kun et fåtall av personer, hvorav samtlige støttet hans holdninger og meninger. Alle hans følgere ble da kun eksponert for hans holdninger og politiske meninger. Når følgerne retweetet disse til hverandre, oppsto det et ekkokammer som besto av personer som alle delte det samme synspunktet. Dermed fikk de et lite nyansert bilde av verden samtidig som de mistet evnen til å skaffe seg ny innsikt og nye holdninger. 

Det kan tenkes at en stor del av demonstrantene var “låst” i et ekkokammer med Trump og resten av hans tilhengere. Der ble de kun eksponert for Trump sine “aggressive” budskap, som tilslutt førte til stormingen av kongressen. 

Oppsummering

Jeg vil påstå at sosiale medier og sosiale plattformer spilte en sentral rolle i forbindelse med angrepet på den amerikanske kongressen 6. januar. Vi mennesker blir lett påvirket av det vi ser og hører, spesielt fra autoritære personer. Med sine 88 millioner følgere, hadde Trump mulighet til spre sine budskap til store deler av Amerika i rekordfart. Uten sosiale medier hadde ikke dette vært mulig. 

I tillegg er det skremmende å se hva filterbobler og ekkokamre kan føre til. Kanskje ville ikke utfallet blitt det samme, dersom Trump sine tilhengere også hadde blitt eksponert for informasjon som utfordret dems politiske synspunkt. 

demonstrasjonen ble iallefall større takket være sosiale medier.

-Lina Kristine

 
Kilder 

Kolberg, Marit og Andersen, Cicilie Sigrid.2021. “Se meldingene Trump sendte til tilhengerne “vi ses i DC””. Hentet fra: https://www.nrk.no/urix/slik-mobiliserte-trump-sine-tilhengere-for-opptoyene-1.15317769 

Melbostad, Lina Kristine. 2021. “filterbobler og ekkokamre”. Hentet fra: https://www.linakristine.no/2021/01/26/filterbobler-og-ekkokamre-en-potensiell-trussel-for-demokratiet/ 

Næss Linstad, Marte og Tørdal, Ragna Marie. 2017. “over til personlige medier 2000-2020”. Hentet fra: https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e 

Orgeret Skare, Kristin og Dvergsdal Henrik. 2020. “Filterboble”. Hentet fra: https://snl.no/filterboble 

Schjønberg, Snorre. 2021. “Twitter-kongen som falt – slik var Trumps kontroversielle talerstol”. Hentet fra: https://journalisten.no/donald-trump-kortnytt-medienyheter-fra-ntb/twitter-kongen-som-falt–slik-var-trumps-kontroversielle-talerstol/443057

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *