Fungerer egentlig dagens klimakommunikasjon?
Fungerer egentlig dagens klimakommunikasjon?

Fungerer egentlig dagens klimakommunikasjon?

Fungerer egentlig dagens klimakommunikasjon?

I en tid der andel av klimagassen CO2 i atmosfæren ikke har vært målt høyere enn på mer enn 800 000 år, er kampen for å nå klimamålene innen 2030 viktigere enn noen gang. De fleste er enige om at noe må gjøres, men hva er det som hindrer oss i å sette i verk de nødvendige tiltakene for å redde kloden vår?

For å klare å endre folks atferd og holdninger til klimakrisen er kommunikasjon en nøkkelfaktor. Frem til nå er klimakrisen blitt kommunisert på en måte som har gjort oss passive, fremfor motivert til å gjøre noe. Klimapsykolog Per Espen Stoknes sier at klimasaken ikke treffer de triggerne man i psykologien vet motiverer til handling. Gjennom flere års studier har Stoknes blant annet identifisert fem psykologiske barrierer som hindrer oss i å handle i klimakrisen. 

5 psykologiske barrierer mot klimatiltak

Stoknes har identifisert fem psykologiske barrierer som hindrer at budskap om klimakrisen fører til endring i atferd og handling. Disse barrierene kan også beskrives som usynlige forsvarsmekanismer, og de forklarer både hver for seg, og samlet hvorfor det er vanskelig å få frem et nødvendig engasjement blant befolkningen, ledere og det politiske systemet (Farbot 2015). 

Barriere 1- Distanse

Dagens kommunikasjon fokuserer mest på konsekvenser i fortid og fremtid. Dette fungerer dårlig, da det har vist seg at folk har vanskelig for å forholde seg til ting som ikke nødvendigvis skjer i dag eller de neste ukene. Mye av det som blir kommunisert i forhold til klima, er også preget av geografisk og sosial distanse. Vi kan ikke se klimaendringene rundt oss, noe som gjør klimasaken til noe fjernt. Eksempelvis er isfjellene som smelter, og steder som er utsatt for at havnivået stiger langt borte. Andre klimaforstyrrelser som flom, tørke og branner rammer gjerne andre og ikke oss selv. Dermed oppleves gjerne klimakrisen som fjernt for mange, selv om det snakkes om her og nå. 

Barriere 2- Dommedag

Vi misliker det meste som gir oss vonde følelser, så når vi stadig hører at klimakrisen innebærer både kostnader, tap og oppofring har vi lett for å trekke oss unna denne typen budskap. 

Barriere 3- Kognitiv dissonans

Kognitiv dissonans oppstår når det vi gjør, står i strid med det vi vet. Eksempelvis vet vi hvor mye bil og fly forurenser selv om vi likevel både kjører bil og flyr på ferie. Det å gjøre noe man vet man ikke burde, skaper gjerne et ubehag som i mange tilfeller igjen fører til ansvarsfraskrivelser og unnskyldninger. Det er det vi gjør som påvirker våre holdninger til klima, og ikke hva vi vet. 

Barriere 4- Fornektelse

For å finne tilflukt fra frykt og skyld, er det lett  å ignorere, samt unngå ubehagelige fakta om klimakrisen. Dette er en form for selvforsvar, og ikke mangel på kunnskap (Stoknes 2017). 

Barriere 5- Identitet

Mennesker søker gjerne etter informasjon som bekrefter de verdiene vi allerede har, samtidig som man skygger unna informasjon som utfordrer disse. Det skal mye til for å ta inn over seg ny informasjon som krever at vi må forandre oss på den ene eller andre måten. Dermed vil man gjerne oppleve motstand når man må endre på sin egen identitet.

 

Det er ingen tvil om at klimakrisen må kommuniseres på andre måter enn den har blitt til nå. Det er tydelig at det ikke fungerer å fremstille klimakrisen som en kommende katastrofe, og samtidig uten forslag til løsninger. Fortsetter det på denne måten, vil barrierene bare bli sterkere, og den handlingen og engasjementet vi prøver å oppnå vil utebli. 

Det er derfor avgjørende at vi finner måter å omgå barrierene på. Stoknes har gjennom sine arbeider funnet fem nye strategier for hvordan vi kan kommunisere klimakrisen på en måte som skaper positive løsninger og handlinger. Disse fem skiller seg fra tradisjonell klimakommunikasjon ved at de fokuserer på endring fremfor opplysning (Stoknes 2017). 

Fem løsninger på klimakommunikasjon

Løsning 1- Sosiale strategier

Dette går ut på å utnytte kraften i sosiale kanaler og nettverk til å fjerne distansen mellom oss og klimakrisen. Eksempelvis vil bruk av bilder av mennesker i stedet for isbjørner gjøre klimakrisen mer relevant for folk flest. Kommunikasjonen må også fokusere på lokale problemer og hva som kan gjøres der, fremfor land på andre siden av kloden.

Løsning 2- Støttende strategier 

Dette handler om å ramme inn budskapet med positive rammer. Eksempelvis kan man presentere klima som et spørsmål om helse, og ikke som offer, eller snakke om muligheter i stedet for kostnader. Klimakommunikasjonen trenger språkendringer, der negativt ladde ord, må byttes ut med mer positivt ladde. Dette gjelder også bruk av bilder.

Løsning 3- gjør det enkelt å velge klimavennlig 

Det må bli enklere for folk å ta gode klimavalg. Dette krever tiltak som på en enkel måte påvirker oss til å ta bedre avgjørelser. Eksempelvisreduserte Nordic Choice Hotels matsvinnet sitt med nesten 20%, bare ved å gjøre tallerknene litt mindre. For at forbrukere skal velge bærekraftige produkter, er de nødt til å være tilgjengelig i butikkene, samtidig som prisene må være konkurransedyktige eller lavere enn tilsvarende mindre bærekraftige produkter. Ved å gjøre det enklere for folk å leve grønt vil også flere gjøre det.

Løsning 4- Historiefortelling 

I stedet for å fortelle om druknende isbjørner og alt vi gjør galt, må vi vise fremdrift og gi motiverende tilbakemeldinger. Det er mer inspirerende å høre om forskere og entreprenører som lykkes med å utvikle nye løsninger enn dommedags historier.  

Løsning 5- Nye indikatorer og signaler 

Det er behov for indikatorer og signaler som måler faktorer vi personlig kan gjøre noe med. Dette innebærer å snakke mer om hva vi som innbyggere, bedrifter/organisasjoner, byer og land kan gjøre. 

Det må bli enklere å velge grønt!

 

Oppsummering

Dersom vi skal klare å skape engasjement og handling til å oppnå grønne endringer må vi forbedre dagens klimakommunikasjon. Det vil være viktig å fokusere på det lokale og nære, ramme inn budskapet som noe positivt samt komme med konkrete tiltak på det man kan endre.  

-Lina Kristine

Legg meg gjerne til på LinkedIn

 

Kilder 

Farbrot, Audun. 2015. «5 barrierer mot klimatiltak». Forskning.no https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

Stoknes, Per Espen. 2017. Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming.  Oslo: Tiden Norsk Forlag

Bjørnland, Irmelin M. 2014. «Per Espen Stoknes». Hentet fra: https://psykolosjenblog.files.wordpress.com/2017/10/per-espen-stoknes.pdf

https://www.nordicchoicehotels.no/samfunnsansvar/matrevolusjonen/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *