Filterbobler og ekkokamre- en potensiell trussel for demokratiet?
Filterbobler og ekkokamre- en potensiell trussel for demokratiet?

Filterbobler og ekkokamre- en potensiell trussel for demokratiet?

Filterbobler og ekkokamre- en potensiell trussel for demokratiet?

I mitt forrige innlegg, der jeg skrev om Tise som en digital plattformtjeneste skrev jeg blant annet om transaksjonskostnader, og hvordan filtreringssystemer er med på å senke de. Filtreringssystemene består av avanserte algoritmer som skreddersyr informasjon slik at den er relevant og interessant for hver enkelt av oss. Det kan være alt fra anbefalte filmer på Netflix, sanger på Spotify eller søkeresultater på Google. Det er ingen tvil om at dette sparer oss for mye tid og energi, men disse personaliserte algoritmene skaper også en negativ effekt, nemlig filterbobler og ekkokamre. 

Hva er filterbobler?

Begrepet “filterbobler” ble skapt av internettaktivist Eli Pariser og beskrevet nærmere i The filter bubble: What the Internet Is Hiding from you” (Krokan 2013, 91). Av SNL defineres filterbolber som “en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på internett”. Filterbobler oppstår som et resultat av algoritmenes filtrering av informasjon basert på informasjon om brukeren. 

“Din filterboble er ditt eget personlige, unike univers av informasjon som du lever i på nettet” – Eli Pariser

I praksis fungerer det slik at dersom du og jeg, eller du og en venn går på google og søker på eksempelvis “Erna Solberg” vil vi med stor sannsynlighet ikke få samme resultater. Dette fordi Google personliggjør ditt søk, etter informasjon de har samlet inn om deg fra før. Det er ikke bare Google som driver med denne type personalisering, også Facebook, Instagram, Twitter og VG bruker slike algoritmer aktivt. Vi lever i en verden der Internett viser oss det de tror vi vil se, og ikke nødvendigvis hva vi burde se. 

Aktører som Google og Facebook kontrollerer hva, hvor mye og hvilken informasjon som fyller filterboblene. Bildet er hentet fra TED-talk video av Eli Pariser
Hva er ekkokamre?

I følge NDLA blir begrepet “ekkokammer” brukt i situasjoner der informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe. Enkelt forklart kan man forklare et ekkokammer som et digitalt rom som bekrefter det samme som man selv mener. I motsetning til filterbobler er ekkokamre menneskelig skapt, og det er noe vi selv oppsøker. Vi oppsøker gjerne personer med samme meninger og holdninger som oss selv. Dette fører til at meningene våres sjelden blir utfordret, som igjen kan gi et skjevt syn på virkeligheten. 

 Kilde: https://www.sticky.digital/danger-of-living-in-a-filter-bubble/

En trussel for demokratiet?

Mye av informasjonen vi blir eksponert for gjennom digitale medier i dag er basert på data som er samlet inn om oss. Algoritmene filtrerer hele tiden bort det de tror ikke vil være av interesse. Dermed blir vi matet med informasjon som er enige i de holdningene og meningene vi allerede har. BBC har skrevet en artikkel om Donald Trump som illustrerer dette godt. På Twitter, som er den plattformen han bruker mest, deler han artikler som utelukkende samsvarer med hans politiske syn. I tillegg følger han kun et fåtall av personer, hvorav alle støtter hans holdninger og meninger. Alle hans følgere vil dermed kun bli eksponert for hans holdninger og politiske meninger. Når følgerne retweeter disse til hverandre, vil det oppstå et ekkokammer som består av personer som alle deler det samme synspunktet. En potensiell konsekvens av dette er at man får et lite nyansert bilde av verden, samt mister evnen til å skaffe seg ny innsikt og nye holdninger. Kan dette ha noen konsekvenser for politikk og demokrati?

Fler og fler har begynt å stille seg kritiske til filterboblens innflytelse på blant annet politikk. I en artikkel skrevet av Aftenposten i 2019 kommer det frem av en studie utført av forskere ved Aalto-universitetet at brukere på Twitter i stor grad eksponeres for politiske ytringer de er enige i. Filterboblene og ekkokamre deler oss dermed opp i grupper og forsterker motsetninger. Artikkelen drar blant annet frem et eksempel fra USA der partiene har begynt å rette seg mot de som allerede deler partiets standpunkt i stedet for å forsøke å påvirke de usikre velgerne.

For at et demokrati skal fungere optimalt er man avhengig av engasjement, og digitalisering fremmer dette på mange måter. Likevel ser man at skjeveksponering gjennom filterbobler og ekkokamre også fremmer polariserende engasjement, noe som ikke er like bra. Ifølge Aftenposten har vi en tendens til å tro mer på informasjon som bekrefter noe vi allerede trodde fra før, kontra informasjon som utfordrer vårt syn. Algoritmer og falske nyheter har stor makt over hvilke politiske saker som blir spredd på nett, og hvilke som når frem til hvem. Konsekvensen av dette er at man får et skjevt bilde av virkeligheten, noe som potensielt kan påvirke hvem vi stemmer på i politiske valg.  

The Great Hack

En film som tar for seg noe av denne problematikken i praksis er Netflix filmen “The Great Hack”. I filmen følger vi Brittany Kaiser som frem til 2018 jobbet som rådgiver i Cambridge Analytica, et firma som kombinerte data mining og dataanalyse med strategisk kommunikasjon for valgkampanjer (Wikipedia.no). Selskapet ble etterforsket for å ha hatt en finger med i spillet i både USAs presidentvalg i 2016 og Brexit-avstemmingen i Storbritannia. I filmen kommer det frem at selskapet hadde store mengder data på alle de hadde i sin database. I samarbeid med politiske partier brukte selskapet denne informasjonen til å manipulere og påvirke grupper av mennesker til fordel for partiene. Dette ble blant annet gjort gjennom at de utvalgte gruppene fikk skreddersydd innhold på Facebook med mål om å påvirke holdningene dems i en bestemt retning. Dette viser hvor lett store selskaper kan bruke dataene vi etterlater oss til å påvirke oss i den retningen de selv vil, uten at vi er bevisst over det. Hva vil dette kunne gjøre med demokratiet i fremtiden?

Her kan du se traileren til The Great Hack

Konklusjon

Internett fører oss sammen på måter som ikke var mulig for bare noen år tilbake i tid. Vi har tilgang på all verdens informasjon til enhver tid, samtidig som vi også etterlater oss enorme mengder data. Disse anbefalingsalgoritmene har mange fordeler, men også ulemper som filterbobler og ekkokamre. Potensielt kan disse påvirke politikken og demokratiet negativt. Det er derfor viktig at vi er kritiske til det vi blir presentert samtidig som vi må være bevisst på at filterbobler og ekkokamre finnes. Når man er klar over dette, kan man selv ta grep for unngå å bli værende i slike bobler.

Det kan være lurt å eksponere seg for informasjon som en også synes er urelevant. Urelevant stoff er gjerne noe man ikke synes er viktig, noe man ikke liker eller til og med synes er ubehagelig. Dette kan man gjøre ved å oppsøke personer som har andre meninger og holdninger enn en selv, samt benytte seg av flere ulike medier for både å kvalitetssikre informasjon samt få ulike vinklinger og perspektiver på saker.

-Lina Kristine

Følg meg gjerne på LinkedIn

 

Anbefalte lenker
  • Hvis du ønsker å lære mer om filterbobler, anbefaler jeg å se denne videoen av Eli Pariser som forteller om “filterbobler” og konsekvenser av disse.

  • Hvis du vil lese mer om fenomenet politiske ekkokamre og sosiale medier, anbefaler jeg å ta en titt på denne artikkelen

 

Kilder

https://no.wikipedia.org/wiki/Cambridge_Analytica

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/vQr8Pw/digitale-meningsbobler-er-skadelige-for-demokratiet-camilla-ac-tepfe

https://www.bbc.com/news/world-us-canada-42187596

https://ndla.no/nb/subject:14/topic:1:185588/topic:1:185591/resource:1:72573?filters=urn:filter:94dfe81f-9e11-45fc-ab5a-fba63784d48e

https://snl.no/filterboble

Krokan, A. (2013). Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

2 Comments

  1. Hei Lina Kristine og takk for godt innlegg!
    Du skriver godt, har fin struktur med fornuftige overskrifter og illustrerende bilder. Det er også fint at du lenker til ressurser som utdyper din fremstilling og til filmsnutter som illustrerer poengene dine, så dette er et veldig bra innlegg!
    Men selv Jacob Ingebrigtsen trener sinnsykt mye for å bli enda bedre, så stå på videre og la strømmen av blogginnlegg vokse, bruk bloggen til å noe mer enn bare obligatoriske innleveringer, så vil du ha en verdifull digital sti som kommer til å bidra til at noen «finner» deg og hvem vet? Kanskje tilbyr deg en jobb fordi de ser hva du er god for.
    Lykke til fra
    Arne

  2. Fredrikke Linnea Eriksson

    Hei Lina Kristine 🙂

    Veldig bra formulert tittel.
    Dette var et kjempe bra innlegg, der du svarer godt på oppgaven.
    Du viser til god forståelse for temaet og har masse fine refleksjoner rundt dette.

    Det er kjempefint at du drar sammenligninger fra tidligere innlegg, da viser du til god forståelse av sammenhengen mellom temaene du skriver om.
    Det er også veldig kult at du viser til eksempler med Donald Trump da dette er både veldig relevant og dagsaktuelt for teamet, og veldig interessant.

    Jeg synes også det er kjempe fint at du viser til masse andre gode eksempler, som blant annet The great hack, samt at du legger ved anbefalte kilder til de som er interessert.

    Supert at du også har lagt til masse bilder, det gir en godt struktur og oversikt på innlegget ditt.
    Kjempebra jobbet, du er veldig flink, stå på 🙂

Legg igjen en kommentar til Fredrikke Linnea Eriksson Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *