En liten introduksjon til kunstig intelligens
En liten introduksjon til kunstig intelligens

En liten introduksjon til kunstig intelligens

Referat fra forelesning 8. Januar 2020- forelest av Arne Krokan

 

I forelesning to gikk Arne Krokan gjennom noe som tar mer og mer plass i hverdagen våres, nemlig roboter og kunstig intelligens. Nye teknologier kommer rullende inn på veldig mange områder i samfunnet og maskiner tar mer og mer over oppgaver som tidligere er blitt utført av mennesker. Det første temaet Krokan går igjennom er roboter. 

Roboter er hele tiden under utvikling og tar stadig over fler og fler oppgaver som tidligere er blitt utført av mennesker. Krokan forklarte at i fremtiden vil teknologien bare bli bedre og bedre. Dette vil føre til at roboter med stor sannsynlighet vil ta over mange av dagens arbeidsplasser og arbeidsoppgaver. 

Krokan dro frem en del interessante eksempler på roboter som allerede er i bruk, og roboter som fortsatt er i utvikling. Det ble nevnt roboter som leverer varer og post, selvkjørende minibusser og Amazon prime air. Dette er teknologi som har blitt testet flere ganger, og ser ut til å ikke være så langt unna. En teknologi som allerede er i bruk mange steder er roboter som maskiner. Disse kan man blant annet finne i moderne operasjonsstuer. Det ble tilslutt vist en video av en robot på kjøkkenet. Dette er en robot som både lager og serverer mat, vasker og rydder. Denne teknologien er allerede på markedet, men til en veldig høy pris. 

Temaet om roboter ble rundet av ved å forklare roboter som en blanding av mekanikk og kunstig intelligens. Med det kom vi inn på det andre temaet, nemlig kunstig intelligens. Krokan innledet dette temaet med å forklare kunstig intelligens som det motsatte av naturlig dumhet. Videre ble vi presentert for en person kalt Alan Turing. Han var den første til å beskrive ideen om kunstig intelligens og er også kjent for den såkalte Touring testen. Krokan forklarte Touring testen ved hjelp av bildet som er lagt ved under.  

Kort fortalt går testen ut på at person C kommuniserer med en person og en datamaskin uten å vite hvem som er hvem. Oppgaven til person C er å finne ut hvem som er person og hvem som er datamaskin. Klarer ikke person C å avgjøre hvem den kommuniserer med, har maskinen bestått testen og kan regnes som intelligent. 

Likt som i delen om roboter kom Krokan med både eksempler på og forklaringer til kunstig intelligens. Krokan nevnte at kunstig intelligens blant annet er brukt til bildegjenkjenning, ved helsesjekk, i roboter, ved overføring av tekst til tale og tale til tekst samt enheter man kan ha i øret som kan oversette språk fortløpende når man snakker med andre. Teknologien på bildegjenkjenning er i dag god, men tar likevel feil noen ganger. Krokan forklarte at like farger og fasonger ofte fører til feil. I helsesektoren forklarte han at algoritmene allerede i dag er bedre enn mennesker til å kartlegge ulike former for sykdom hos mennesker. Eksempler som ble trukket frem er føflekkreft og lungebetennelse. I fremtiden vil en kombinasjon av menneskelig innsikt og innsikt fra kunstig intelligens gi sikrere prøvesvar. Til slutt nevnte han roboten Pepper som kan brukes til å blant annet lese bøker til barn. Roboten kan kartlegge nøyaktig hvordan barnet reagerer på historier ved å bruke emosjonell teknologi. Roboten har også mulighet til å kartlegge barnets emosjoner i løpet av en hel dag, noe Krokan synes er en skummel utvikling.  

 

Artikkel

Her er en kort forklaring på artikkelen «-Nei, kunstig intelligens tar ikke fra oss alle jobbene»  skrevet av Atle Christiansen på forskning.no.

Artikkelen baserer seg på et intervju med Professor Morten Goodwin. Goodwin utvikler og forsker på algoritmer ved Senter for forskning på kunstig intelligens ved Universitetet i Agder. I tillegg til dette er han aktuell med boken AI: myten om maskinene. Her setter han seg inn i problemstillinger rundt etikk, samfunnsutvikling og de nye mulighetene som dukker opp i forbindelse med ny teknologi. 

Goodwin mener at kunstig intelligens og roboter blir fremstilt som mer intelligente og skumle enn det de i virkeligheten er. Filmer som “iHuman” (2020) og “The Social dilemma” (2020) blir nevnt som filmer som gir et feilaktig og negativt inntrykk av kunstig intelligens. Kunstig intelligens vil i følge Goodwin endre jobbene våre, men ikke fjerne de. I likhet med at noen jobber vil forsvinne, vil ny teknologi også føre til nye jobber. 

Goodwin er ikke bekymret for at kunstig intelligens vil ta fra oss alle jobbene, det vil heller kunne endre arbeidshverdagen til det bedre. Et eksempel som blir trukket frem er legenes hverdag. Der brukes algoritmer til å finne riktige diagnoser i kombinasjon med legenes kunnskap. 

 

Hvorfor valgte jeg denne artikkelen?

Det som fanget interessen min ved denne artikkelen var hvordan Goodwin har et litt annet syn på roboter og kunstig intelligens enn det jeg tidligere har lest og sett. Han hadde et mer positivt syn på ny teknologi enn det som ofte blir skrevet om. 

Et tema som er mye diskutert er hvorvidt roboter i fremtiden vil ta over mange av arbeidsplassene og arbeidsoppgavene som tidligere er blitt utført av mennesker. Det er også mye frykt knyttet til hvordan kunstig intelligens påvirker livene våre, noe som også er presentert i filmene “iHuman”  og “The social dilemma”. Etter å ha sett disse filmene må jeg si at fristelsen for å koble seg av alt av data og internett ble stor. Filmene har et fokus på kunstig intelligens som noe negativ, og det var nettopp derfor at det var interessant å lese en artikkel der kunstig intelligens blir presentert som noe positivt. Det er ingen tvil om at ny teknologi som kunstig intelligens og roboter er kommet for å bli. Hvordan det vil utvikles og bli brukt i fremtiden er vanskelig å forutse, men noe som er sikkert er at det bare vil bli en større del av livene våres. 

 

-Lina Kristine

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *